- Etterspørselen vil øke 37 prosent

De neste 20 årene vil særlig Kina og India bidra til vekst.

Til tross for den siste tids dramatiske nedgang i det globale energimarkedet, vil fortsatt økonomisk vekst i Asia – særlig i Kina og India – fortsette å bidra til økt vekst i verdens energietterspørsel de neste 20 årene.

I følge den siste utgaven av BP Energy Outlook 2035, forventes det at den globale energietterspørselen vil øke med 37 % fra 2013 til 2035, eller 1,4 % i året i gjennomsnitt.

Outlook ser på langsiktige energitrender og utarbeider prognoser for verdens energimarkeder for de neste to tiårene. Den nye utgaven ble lansert i dag i London av Spencer Dale, BPs group chief economist, og Bob Dudley, group chief executive.

- Etter tre år med høy og tilsynelatende stabil oljepris, er nedgangen de siste månedene en kraftig påminnelse om at kontinuerlig endring er normen i energimarkedene, sa Spencer Dale ifølge en melding.

– Det er viktig at vi ser forbi den kortsiktige volatiliteten for å idenitifisere mer langsiktige trender i tilbud og etterspørsel som trolig vil påvirke energisektoren de neste 20 årene, og dermed bidra med informasjon til de strategiske valgene både industrien og styresmaktene må ta.

Vekt i USAs skiferoljeindustri
Outlook forventer at etterspørselen etter olje vil øke med ca. 0,8 % per år frem til 2035. Den økte etterspørselen vil kun komme fra land utenfor OECD; oljeforbruket i OECD toppet seg i 2005 og forventes å falle til 1986-nivå innen 2035. Innen 2035 vil Kina sannsynligvis ha overtatt rollen som den største enkeltforbruker av olje på verdensbasis.

Det forventes at det vil ta flere år før det nåværende svake oljemarkedet, som i stor grad skyldes sterk vekst i produksjonen av olje fra tette bergarter i USA, er på samme nivå som før. I 2014 økte USAs oljeproduksjon med 1,5 millioner fat per dag som følge av skiferoljeproduksjon. Det er den største økningen på ett år i USAs historie. Men på lengre sikt vil veksten i olje fra tette bergarter sannsynligvis avta og vi vil igjen få større produksjon fra Midtøsten.

Innen 2030-årene vil USA antakelig være selvforsynt med olje, etter å ha importert 60 % av den totale etterspørselen så sent som i 2005.

Gass øker raskt; nedgang i kull
Av fossile brensler vil det bli størst etterspørsel etter naturgass i perioden frem til 2035. Etterspørselen forventes å øke med 1,9 % i året, og kommer hovedsakelig fra Asia.

Halvparten av økningen i etterspørselen vil dekkes av en økning i konvensjonell gassproduksjon, hovedsakelig i Russland og Midtøsten, og halvparten vil komme fra skifergass. Innen 2035 vil Nord-Amerika, som nå står for nesten all produksjon av skifergass på verdensbasis, fremdeles produsere rundt tre-fjerdedeler av all produksjon.

Det siste tiåret har veksten vært sterkest i kullproduksjon, drevet av etterspørsel fra Kina. I henhold til Outlook vil kull imidlertid være det fossile brenselet som øker minst, med bare 0,8 % per år, noe bak olje. Endringen drives av tre faktorer: moderat og mindre energiintensiv vekst i Kina; innvirkning av lover og regler for bruk av kull både i USA og Kina; og stor tilgang på gass som bidrar til å erstatte kull til strømforsyning.

Vekst i flytende naturgass, vil dominere handelen
Større etterspørsel etter gass vil øke gasshandelen på tvers av regioner og tidlig på 2020-tallet vil den asiatiske stillehavsregionen ha overtatt Europas rolle som den største nettoimportørregionen av gass. Fortsatt vekst i skifergass vil også føre til at Nord-Amerika vil gå over fra å være en nettoimportør til nettoeksportør av gass.

Økningen i gasshandelen vil i svært stor grad dekkes gjennom økning i leveranser av flytende naturgass. Produksjonen av flytende naturgass vil øke dramatisk i resten av dette tiåret, med en vekst på nesten 8 % i året frem til 2020. Det innebærer også at innen 2035, vil flytende naturgass ha overtatt for rørledninger som den mest dominerende formen for gasshandel.

Den økte handelen med flytende naturgass vil også ha andre innvirkninger på markedet. Med tiden forventes det at flytende naturgass vil føre til bedre sammenkoblede og integrerte gassmarkeder og høyere priser på verdensbasis, samt betydelig mer variasjon i gassforsyninger til forbrukerregioner som Europa og Kina.

Gazprom risikerer milliardbot

EU anklager Gazprom for å bryte Unionens konkurranseregler og går til sak mot den russiske gassgiganten. Uakseptabelt, sier Russland.

- Alle selskaper på det europeiske markedet, enten de er europeiske eller ikke, må følge EUs regelverk, sier konkurransekommissær Margrethe Vestager.

Etter to års etterforskning innleder hun en formell sak mot Gazprom, som anklages for å misbruke selskapets store markedsandel i Polen, Ungarn og seks andre østeuropeiske land.

Gazprom har nå tolv uker på å svare.

Avviser
Det russiske selskapet sier anklagene mot dem er grunnløse, og at de følger EUs regelverk og tidligere avtaler som er inngått mellom Unionen og Russland.

- Alle gjeldende kontakter som Gazprom har med sine partnere, er undertegnet i fullt samsvar med lovverket som eksisterte i EU på det tidspunktet, sier Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

- Etter at EU vedtok den såkalte tredje energipakken, har det vært forsøk på å bruke disse kravene også på gamle kontrakter. Det er helt uakseptabelt.

Bot
Dersom Vestager ikke er fornøyd med det formelle svaret hun får, kan hun i ytterste konsekvens ilegge Gazprom bøter på inntil 10 prosent av selskapets omsetning.

- Vi mener selskapet har skapt unaturlige barrierer som forhindrer gassleveranser fra det sentrale Øst-Europa til andre land, noe som begrenser konkurransen over grensene, sier Vestager.

Avgjørende
- Gass er en avgjørende vare i dagliglivet vårt. Den varmer husene våre, vi bruker den til matlaging og til å produsere elektrisitet. Å sørge for rettferdig konkurranse i de europeiske gassmarkedene er derfor av største viktighet.

Saken mot Gazprom er den andre store konkurransesaken Vestager tar tak i. Forrige uke gjorde hun det klart at EU også truer den amerikanske nettgiganten Google med milliardbøter.

Korrupsjon rammer boreskip

LMG Marin leverer designet på 14 boreskip i Brasil, men kontrakten på syv av dem er suspendert.

Av Camilla Aadland

For noen år siden kunne skipsdesignerne i LMG Marin juble over to store kontrakter på design av 14 boreskip for Sete, som bygger rigger for oljeselskapet Petrobras i Brasil.

Nå er det betalingsstopp fra Sete til verftene på grunn av korrupsjonsskandalen i Brasil.

– Vi er ikke i krise på grunn av det, men det er uheldig at et så stort prosjekt rammes, sier Rise til Sysla.

Største kontrakt noensinne
De 14 boreskipene bygges ved to ulike verft, Jurong Aracruz og EAS i Brasil. Jurong Aracruz fortsetter byggingen tross betalingsstopp, mens LMG Marins kontrakt med EAS er suspendert inntil videre.

– Vi håper og tror den kommer i gang igjen, sier Rise.

Den ene kontrakten ga LMG Marin totalansvar for design av hele skipet, med toppdekk og boretårn.

– Det er den største kontrakten vår noensinne. Vi måtte bygge opp et team, og på det meste jobbet 250 mennesker med å gjennomføre designet, sier Rise.

- Hovedjobben er gjort
LMG Marin har nærmere 70 ansatte, 37 av disse holder til i Bergen, resten i datterselskaper i Frankrike og Polen. I tillegg leide de inn konsulenter og satte ut kontrakter til andre selskaper for å gjennomføre prosjektet.

– Byggingen av tre eller fire av skipene var i gang hos EAS. Men på grunn av usikkerheten knyttet til korrupsjonssaken i Petrobras gjør vi ikke mer før vi har fått en avklaring. Vi venter på oppfinansiering av resten av oppdraget, sier Rise.

Hvor mye LMG Marin taper på byggestoppen, vil Rise ikke ut med.

– Hovedjobben vår er gjort. Det gjenstår rundt 15 prosent av kontrakten vår med EAS, mens fra Jurong har vi fått betalt for hovedjobben, sier han.

I fjor hadde selskapet et resultat før skatt på syv millioner, ned fra 47 millioner året før. Årsaken er delvis problemene i Brasil, men har først og fremst regnskapsmessige årsaker, ifølge Rise.

Gassferger
To boreskip er også under bygging for Transocean i Singapore. Dette arbeidet går etter planen, ifølge Rise.

Men det er ikke bare boreskip LMG Marin designer. Ferger, små cruiseskip og nye typer offshorebåter er på trappene.

– Vi har designet 16 gassferger som er levert langs hele norskekysten, og vi har også fått et internasjonalt gjennombrudd på gassferger. Blant annet har vi fått kontrakt på fire ferger i Estland og en stor ferge som skal til Italia, sier Rise.

Selskapet har også vært med på å redesigne fergen Fannefjord om til en hybridferge med batteri.

– Det er et område vi ser vil komme mer: hybride fremdriftsløsninger. Rene batteriferger kan ikke brukes på alle samband, mens hybride plugg-innløsninger er mer fleksible, og er noe mange kunder spør etter.

Halv milliard til FMC

Får Statoil-kontrakt på ny hurtigutbygging.

Statoil har tildelt FMC Technologies en kontrakt for levering av subsea-utstyr til Gullfaks Rimfaksdalen.

Ordren har en verdi på 540 millioner kroner. Utstyret er planlagt levert i 2014 og 2015.

Leveransen fra FMC Technologies består av subsea trær, brønnhoder, en manifold, kontrollsystemer og annet tilhørende utstyr.

- Vi er svært fornøyd med å kunne levere havbunnsutstyr som gjør det mulig for Statoil å utvikle Gullfaks Rimfaksdalen-prosjektet, sier Rasmus Sunde, administrerende direktør i FMC Kongsberg Subsea AS.

- Dette er den fjerde ordren i fast-track porteføljen som ble tildelt FMC Technologies og annonsert i 2012. Vi er glade for å fortsatt supportere denne utviklingen.

Sverdrup kontrakten inkluderte 250 millioner

Rammeavtale på fem år.

Statoil har tildelt AF Gruppen rammeavtalen for levering av HVAC utstyr (Heating, Ventilation and Air Conditioning) til Johan Sverdrup feltsenter.

Avtaleperioden er 5 år med opsjon for Statoil til å kunne forlenge avtalen i ytterliggere to sammenhengende perioder på to år.

Avtalen har en anslått verdi på 250 millioner kroner eksklusive opsjoner, skriver AF i en børsmelding.

Avtalen inngås med AF Gruppens datterselskap AF Offshore Mollier og trer i kraft fra 30. april 2015.

- Dette er en viktig avtale for AF Gruppens offshorevirksomhet. Vi setter pris på tilliten Statoil viser oss gjennom å velge AF Gruppen som
leverandør av HVAC-utstyr på utbyggingen av Johan Sverdrup, sier Pål Egil Rønn, konsernsjef i AF Gruppen.

En halv milliard for AF

Statoil utøver opsjon.

AF Gruppen (AFG) er blitt tildelt en kontrakt med Statoil, på vegne av Gassco som operatør, om riving og gjenvinning av stigerørsplattformen B-11. Avtalen er verdt rundt 500 millioner kroner, skriver selskapet i en børsmelding.

I 2011 ble AF Gruppen tildelt kontrakt for fjerning av stigerørsplattformen H-7, med en opsjon på fjerning av stigerørsplattformen B-11. Det er denne
opsjonen som nå er utøvd.

Installasjonen ligger i tysk sektor av Nordsjøen og har vært en del av distribusjonsnettet for eksport av gass til Europa. Kontrakten omfatter planlegging, prosjektering, fjerning , samt  gjenvinning  av hele 
installasjonen.

Miljøbase Vats vil bli benyttet som mottaksanlegg for arbeidene. Anlegget er Europas mest moderne mottaksanlegg for håndtering og gjenvinning av utrangerte petroleumsinstallasjoner.

Arbeidene starter i 2012, og planlegges ferdigstilt innen utgangen av 2016.

- AF Gruppen har bygd opp kompetanse og kapasitet til å håndtere fjerning og gjenvinning av utrangerte petroleumsinstallasjoner. Det er derfor en anerkjennelse at Statoil på vegne av Gassco igjen har bekreftet valg av AF Gruppen som leverandør i dette markedet. Arbeidet gir ytterligere vekst innenfor vår miljøvirksomhet i Nordsjøen, sier Pål Egil Rønn, konsernsjef  i AF Gruppen.

Shell kontrakt for IKM Subsea

Verdt opptil 150 millioner kroner.

IKM Subsea er tildelt en femårskontrakt for IMR and ROV-tjenester for Norske Shell.

Kontraktens verdi, inkludert alle opsjoner, er estimert til 150 millioner kroner og varigheten er fem år fast + fem årlige opsjoner, skriver selskapet i en pressemelding.

- At vi klarer å vokse i en tøff markedssituasjon, er viktig for oss. Leveranser av IMR ingeniørtjenester og ROV-tjenester til Norske Shell medfører at vi kan vokse i henhold til vår forretningsplan både når det gjelder kunnskap, serviceomfang og firmaets størrelse, sier Ben Pollard, daglig leder i IKM Subsea.