- Etterspørselen vil øke 37 prosent

De neste 20 årene vil særlig Kina og India bidra til vekst.

Til tross for den siste tids dramatiske nedgang i det globale energimarkedet, vil fortsatt økonomisk vekst i Asia – særlig i Kina og India – fortsette å bidra til økt vekst i verdens energietterspørsel de neste 20 årene.

I følge den siste utgaven av BP Energy Outlook 2035, forventes det at den globale energietterspørselen vil øke med 37 % fra 2013 til 2035, eller 1,4 % i året i gjennomsnitt.

Outlook ser på langsiktige energitrender og utarbeider prognoser for verdens energimarkeder for de neste to tiårene. Den nye utgaven ble lansert i dag i London av Spencer Dale, BPs group chief economist, og Bob Dudley, group chief executive.

- Etter tre år med høy og tilsynelatende stabil oljepris, er nedgangen de siste månedene en kraftig påminnelse om at kontinuerlig endring er normen i energimarkedene, sa Spencer Dale ifølge en melding.

– Det er viktig at vi ser forbi den kortsiktige volatiliteten for å idenitifisere mer langsiktige trender i tilbud og etterspørsel som trolig vil påvirke energisektoren de neste 20 årene, og dermed bidra med informasjon til de strategiske valgene både industrien og styresmaktene må ta.

Vekt i USAs skiferoljeindustri
Outlook forventer at etterspørselen etter olje vil øke med ca. 0,8 % per år frem til 2035. Den økte etterspørselen vil kun komme fra land utenfor OECD; oljeforbruket i OECD toppet seg i 2005 og forventes å falle til 1986-nivå innen 2035. Innen 2035 vil Kina sannsynligvis ha overtatt rollen som den største enkeltforbruker av olje på verdensbasis.

Det forventes at det vil ta flere år før det nåværende svake oljemarkedet, som i stor grad skyldes sterk vekst i produksjonen av olje fra tette bergarter i USA, er på samme nivå som før. I 2014 økte USAs oljeproduksjon med 1,5 millioner fat per dag som følge av skiferoljeproduksjon. Det er den største økningen på ett år i USAs historie. Men på lengre sikt vil veksten i olje fra tette bergarter sannsynligvis avta og vi vil igjen få større produksjon fra Midtøsten.

Innen 2030-årene vil USA antakelig være selvforsynt med olje, etter å ha importert 60 % av den totale etterspørselen så sent som i 2005.

Gass øker raskt; nedgang i kull
Av fossile brensler vil det bli størst etterspørsel etter naturgass i perioden frem til 2035. Etterspørselen forventes å øke med 1,9 % i året, og kommer hovedsakelig fra Asia.

Halvparten av økningen i etterspørselen vil dekkes av en økning i konvensjonell gassproduksjon, hovedsakelig i Russland og Midtøsten, og halvparten vil komme fra skifergass. Innen 2035 vil Nord-Amerika, som nå står for nesten all produksjon av skifergass på verdensbasis, fremdeles produsere rundt tre-fjerdedeler av all produksjon.

Det siste tiåret har veksten vært sterkest i kullproduksjon, drevet av etterspørsel fra Kina. I henhold til Outlook vil kull imidlertid være det fossile brenselet som øker minst, med bare 0,8 % per år, noe bak olje. Endringen drives av tre faktorer: moderat og mindre energiintensiv vekst i Kina; innvirkning av lover og regler for bruk av kull både i USA og Kina; og stor tilgang på gass som bidrar til å erstatte kull til strømforsyning.

Vekst i flytende naturgass, vil dominere handelen
Større etterspørsel etter gass vil øke gasshandelen på tvers av regioner og tidlig på 2020-tallet vil den asiatiske stillehavsregionen ha overtatt Europas rolle som den største nettoimportørregionen av gass. Fortsatt vekst i skifergass vil også føre til at Nord-Amerika vil gå over fra å være en nettoimportør til nettoeksportør av gass.

Økningen i gasshandelen vil i svært stor grad dekkes gjennom økning i leveranser av flytende naturgass. Produksjonen av flytende naturgass vil øke dramatisk i resten av dette tiåret, med en vekst på nesten 8 % i året frem til 2020. Det innebærer også at innen 2035, vil flytende naturgass ha overtatt for rørledninger som den mest dominerende formen for gasshandel.

Den økte handelen med flytende naturgass vil også ha andre innvirkninger på markedet. Med tiden forventes det at flytende naturgass vil føre til bedre sammenkoblede og integrerte gassmarkeder og høyere priser på verdensbasis, samt betydelig mer variasjon i gassforsyninger til forbrukerregioner som Europa og Kina.