Storbritannia vil aldri bli den samme igjen

GLASGOW (Dagbladet): Skottene har sagt nei til uavhengighet. Nei-sida, som ønsket å fortsette som før, vant med 55 mot 45 prosent.

Men skottene kan vente seg økt selvstyre. 
Da ja-sida, som har kjempet for uavhengighet, for første gang var foran på en meningsmåling gikk Gordon Brown, skotte og tidligere statsminister, ut og lovet økt selvstyre. David Cameron, den sittende statsministeren, visestatsminister Nick Clegg og Labour-leder Ed Miliband fulgte senere opp med en konkretisering av løftene på forsida av tabloidavisa Daily Record. 

- Forandret for alltid

Hva løftene vil innebære i praksis, er uklart.

- Det er egentlig begrenset hva de kan love sånn på strak arm. De er avhengig av partiprogram, forhandlinger i parlamentet og det kommende valget, sier Øivind Bratberg, Storbritannia-ekspert og forsker ved Universitetet i Oslo. Dagbladet snakket med ham i går, før valgresultatet var klart.

- De kan ha fagre intensjoner, men løftene som er gitt har egentlig ingen juridisk bindende kraft. Det er ikke uten grunn at mange skotter sier «dette har vi hørt før», sier Bratberg.
Han sier løftene kom ut av det blå. 

- Det var en brå vending. Hvis de skulle vært virkelig troverdige, skulle de vært lagt fram i detalj for lenge siden, sier Bratberg.

- Men de skjønte vel i London at de måtte redde det som reddes kunne. Det er en spesiell situasjon, sier han.

- Må skje raskt

Skottenes førsteminister Alex Salmond gikk på talerstolen i Edinburgh kl. 06.15 lokal tid. Han sa da at han regnet med at løftene om økt selvstyre ville holdes, og at det må skje raskt.

David Cameron svarte med å love å holde løftene om større bestemmelsesrett i skottenes eget parlament og det skal være enighet om en lovendring i november som etter planen skal tre i kraft fra januar. Samtidig som Skottland skal få større bestemmelsesrett i eget parlament, må dette også gjelde for Wales og Nord-Irland, mener statsministeren. Han sa også at muligheter for økt regionalt engelsk selvstyre må utredes.

Forandringene som spesielt pekes på er større bestemmelsesrett over skatt- og trygdeytelser, men også muligens områder innenfor helse og utdanning kan bli bestemt mer lokalt enn fra London