Betaling med mobiltelefonen kan endelig ta av i Norge

Bankene jubler, men det er bare Apple som vet hva de får lov til.

Det finnes mange tekniske løsninger for bruke mobilen som bankkort, men den heteste heter Near Field Communication (NFC). Dette er en brikke som sitter inne i telefonen og snakker med andre dingser i sin umiddelbare nærhet.
Inntil nå har de aller fleste mobiler hatt denne brikken, unntatt den mest populære: iPhone.
Bankenes klagesang over dette ble derfor snudd til jubel denne uka, da Apple lanserte sin nye iPhone 6, med NFC-brikke. Den potensielle kundegruppa for NFC-betaling ble over natta langt større.
Større kundegruppe
Apple lanserte samtidig sin nye egen betalingsløsning Apple Pay. Den bruker NFC-teknologien for å la deg betale buksa på klesbutikken og appen på App Store med samme bankkort.
Apple Pay er foreløpig begrenset til USA, og kommer tre år etter Googles liknende Wallet-løsning.
Men uavhengig av når Apple Pay eventuelt åpnes opp i Norge, ligger forhåpentligvis NFC-brikken der klar til bruk.
Og det kan endelig være duket for betalingsrevolusjonen bransjen har spådd i årevis. For er det noe Apple kan, er det å få allerede eksisterende teknologi til å ta av.
DNB-betaling med iPhone?
- For oss var dette veldig viktig. Vi kan nå puste lettet ut, etter å ha ventet på dette i flere år, forteller ansvarlig for digitale tjenester Ingjerd Blekeli Spiten i DNB til Dinside.
DNB lanserer nemlig snart sin egen NFC-løsning kalt Valyou, som blant annet Sparebank 1-gruppen og Skandiabanken også er med på. Spiten ser ingen grunn til at Apple skal begrense bruken av NFC-brikken til kun Apples Pay-tjeneste. DNB håper derfor å kunne lage en Valyou-app til også iPhone, og få med seg langt flere på NFC-moroa. Også før Apple Pay eventuelt kommer på banen.
Samtidig har Apple en lang tradisjon for å begrense bruken av maskinvaren til egne produkter og tjenester. Om Valyou og Apple Pay ender opp som konkurrenter eller samarbeidspartnere, vet ikke Spiten.
Bare Apple kan svare for hvor åpen NFC-brikken deres er, og når tjenesten kan komme til Norge. Dinside har forsøkt å stille dem spørsmål om dette temaet, uten å få svar. Heller ikke deres partner Visa vil svare på våre spørsmål nå.
Nordea ser an situasjonen
Litt på siden i dette markedet sitter Nordea. De har foreløpig ikke skrytt av noen løsning for mobilbetaling. Men de jobber visstnok for fullt med dette, og fulgte nøye med under Apple-lanseringen. At NFC-brikken kom på plass, gjør teknologien til en enda sterkere kandidat for selskapet.
Men de er spente på hvorvidt Apple vil la andres betalingsløsninger bruke NFC-brikken. Eller om Nordea ikke har noe annet valg enn å bli partner i Apple Pay.
- If you can't beat them, join them, sier kommunikasjonsdirektør Rune Kibsgaard Sjøhelle i Nordea til Dinside.
Spørsmålet er i så fall hvordan Apple tar seg betalt for Apple Pay. Sjøhelle nekter å tro den er gratis. Men om bankene, brukerstedene eller kundene selv tar regninga kjenner vi foreløpig ikke til.
- Hvor viktig er NFC i iPhone for mobilbetalingens framtid her i Norge?
- Jeg håpte personlig å se NFC i forrige iPhone, og ble skuffet. For den type mobilbetaling er den veldig viktig, svarer Sjøhelle.
Terminalene blir klare
For at du skal få betalt med mobilen, uansett hva slags telefon, bank, kort eller tjeneste du bruker, må kortterminalen kunne motta betalingen.
For rundt halvparten av terminalene til Nets står det bare på en enkel programvareoppdatering. NFC-lesere har de nemlig fra før. DNB skryter av at rundt 400 terminaler foreløpig er klare for deres Valyou.
- Når Apple nå også har valgt å satse på NFC, så er det et tydelig signal om at NFC er fremtiden for mobilbetalinger, sier kommunikasjonssjef Stein-Arne Tjore i Nets til Dinside.
Er terminalen først klar for én NFC-løsning, skal de i utgangspunktet takle alle andre. For eksempel Apple Pay. Men butikken må ha avtaler på plass for å gjennomføre betalingen, og foreløpig virker markedet segmentert og forvirrende.
Tjore tror dette er voksesmerter som snart er historie.
Betaling med klokka
- Nå som alt kommer på plass, når tror du mobilbetalinger vil være vanlig blant nordmenn?
- Jeg tror det hjalp av Apple kom på banen. Så jeg tipper i løpet av to år, sier Spiten i DNB.
Apple lanserte også smartklokka Apple Watch denne uka. De vil at kundene også skal bruke denne til å betale, gjennom Apple Pay. Foreløpig har det vært snakket lite om NFC-betalinger på de konkurrerende Android Wear-klokkene fra selskaper som LG, Samsung og Motorola.
- Tror du «klokkebetalinger» kan ta av?
- «Wearables» synes jeg er innmari spennende. Jeg synes kanskje ikke Apple Watch var pen nok til å være et alternativ for alle, men jeg tror det vil være en enda enklere opplevelse å bare ta klokka inntil betalingsterminalen, avslutter Spiten.

Kontrollere kostnadene

Noen tror kanskje at det å eie et kredittkort i seg selv er en trussel mot privatøkonomien. Sannheten er at hvis du skaffer deg det rette kortet og har gode rutiner for bruk av dette, kan du oppnå mange fordeler som du ikke vil få med et vanlig debetkort.

Men hva er egentlig forskjellen mellom kreditt og debet på et betalingskort?

Med et kredittkort gis du kreditt av den som har utstedt kortet til deg. Du kan dermed kjøpe varer og tjenester uten å belaste bankkontoen din umiddelbart. Ulike kort har ulike vilkår for tilbakebetaling, men det mest vanlige er at du får en faktura som du gjør opp én gang i måneden.

Betaler du derimot med et debetkort (bankkort), trekkes summen direkte fra bankkontoen din. Butikken du handler i aktiverer trekket fra kontoen.

Fleksibel tilbakebetaling
Med kredittkortet Gebyrfri Visa fra Santander får du fleksible løsninger for tilbakebetaling. Du kan velge om du vil betale hele fakturaen én gang i måneden eller fordele beløpet over flere måneder.

Det koster ingenting å handle i butikk eller på nett med Gebyrfri Visa. Dersom du også betaler hele fakturaen på én gang, påløper ingen gebyrer eller renter. Fakturadato er den siste i måneden og du får inntil tjue dagers betalingsfrist fra denne datoen. Dette gir inntil femti dagers rentefri betalingsutsettelse på varekjøp. Kortet kan også benyttes til gebyrfrie kontantuttak, men da på løper det rente fra dag en på dette.

Velger du å utsette betalingen over flere måneder, er den effektive renten 23.41%*. Dette betyr at hvis du for eksempel skal nedbetale 15 000 kr over 12 måneder, blir totalsummen 16 779.51 kr.

De gunstige vilkårene for tilbakebetaling gir deg stor fleksibilitet og handlekraft i hverdagen. Velger du å bruke kredittkort, er det smart å ha en plan for tilbakebetalingen. På gebyrfri.no finner du en kalkulator, hvor du kan beregne hva en eventuell betalingsutsettelse vil koste for deg.

Rowan Viking klar for 15 brønner

Boring på Edvard Grieg.

Lundin har fått Petroleumstilsynets samtykke til boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg-feltet med riggen Rowan Viking.

Riggen skal bore 15 brønner for produksjon og vanninjeksjon fram til høsten 2017, melder Ptil.

De trivdes så godt at de flyttet til ferie

Før lå det bare et gammelt tørkehus her. Nå har ekteparet omgjort feriestedet til helårsbolig.

Tekstilkunstner Anne Esbjug og mannen Trygve Holtan-Hartwig kjøpte tomten i Solbukta ved Bunnefjorden i Frogn for 30 år siden. Da lå eiendommen brakk, og den eneste bygningen var et gammelt tørkehus som hadde tilhørt en frukthermetiseringsfabrikk, som lå på dette stedet i gamle dager.

- Vi kjøpte dette som feriested i 1984. Men det er så fint her hele året at vi fant ut at vi gjerne ville flytte hit og bo her, forteller Anne Esbjug – og viser rundt på den solrike eiendommen.

De bygget et hus litt bortenfor det gamle tørkehuset, og her bosatte de seg. Tørkehuset ble da brukt som gjestehus, leirsted, hønsehus og festlokale.

Anne som driver med stofftrykk og blant annet lager egendesignede festdrakter, ønsket seg et atelier slik at hun fikk god plass til å utfolde seg. Etter hvert bestemte de seg for å rive det gamle tørkehuset og bygge et kombinert atelier og gjestehus på samme sted.

- Vi begynte på det nye huset i 2001, og vi er strengt tatt ikke helt ferdige ennå. Det blir en livsstil, dette, sier Esbjug og ler.

Underveis i prosessen, i takt med at barna ble større og flyttet ut, fant Anne Esbjug og Trygve Holtan-Hartwig ut at de like gjerne kunne bo i det nye huset. For to år siden solgte de det første huset og siden har boligen på den gamle tørkehustomten vært hjemmet deres.

Samlingspunkt

Og her er det riktig så idyllisk. Fra huset er det bare 20–30 meter ned til vannkanten, og her tas det morgenbad hele sommeren og til godt utpå høstparten.

Her har de laget en privat strand, her er det stupebrett, en stor brygge, det er festplass, glasspaviljong, utekjøkken og utallige sittegrupper og koselige kroker.

Ikke rart at venner og familie strømmer til. For det gjør de.

PAVILJONG: Glasspaviljongen i hagen er kjøpt hos Annes far, som driver møbelfirmaet Esbjug i Drøbak. Paviljongen fungerer også som vedskjul.

FOTO: Carl Martin Nordby

- Ja, det er blitt et samlingspunkt, dette. Vi arrangerer mange fester her, og det er alltid koselig å samles. Vi er opptatt av at dette skal være et brukssted, ikke bare til pynt. Da barna i vennekretsen var små, pleide vi å ha feriekoloni her. Da var det 10–12 barn her på leir hver sommer, forteller Esbjug.

BADET: Under vinduet på badet står et gammelt nattbord Anne Esbjug kjøpte på loppemarked for mange år siden.

FOTO: Carl Martin Nordby

Barna er blitt voksne, men fortsatt er det fullt av folk her til stadighet. I sommer måtte Anne Esbjug og Trygve Holtan-Hartwig flytte ut i en gammel buss fordi alle sengene i huset var opptatt av gjester.

GLOBUSS: På gårdsplassen står doningen Globuss, som Trygve Holtan-Hartwig kjøpte for noen år siden. Med den har de vært på mange turer, og når huset er fullt av gjester, kan ekteparet sove her.

FOTO: Carl Martin Nordby

- Bussen som vi kaller Globuss, var det Trygve som kjøpte for noen år siden. Den er delvis innredet som campingbuss, og med den har vi vært på Roskildefestivalen, vi har vært i Skåne, Læsø, Hardanger og rundt omkring sammen med venner og familie. Det er alltid morsomme turer.

Husets hjerte

Det nye huset, som har en grunnflate på 90 kvadrat, har full kjeller, samt en halv annenetasje med tre soverom og bad. I stuen er takhøyden fem-seks meter, og midt i huset står det en gedigen ovn som Anne selv har tegnet.

- Den er hjertet i huset. Jeg visste nøyaktig hvordan jeg ville ha den, så jeg laget like godt en modell av den som Kakkelovnspesialisten i Drøbak brukte da de satte den opp. På stuesiden er det peis, mens det på den andre siden, mot kjøkkenet, er bygget inn en klebersteinsovn som varmer godt.

Om vinteren er fjorden som regel islagt. Da kryr det av isfiskere der ute.

- Det driver ikke vi med, men vi går gjerne på skøyter, enten på fjorden, eller på ett av de mange vannene rundt i området. Og den dagen isen går, samler vi masse venner til felles isbad, forteller Esbjug.

- Det aller beste ved å bo her er stillheten, lyset, det åpne, frie og rolige. Og selvfølgelig det at vi har god plass til alle som kommer på besøk.

Anne Esbjug

Anne Esbjug er utdannet ved Kunst- og håndverksskolen og har jobbet mye med tekstiler og veggtepper, blant annet til Statsministerens kontor.

Hun har laget teaterkostymer og i flere år vært primus motor i den årlige uteforestillingen «Stønt» i Solbukta i Frogn.

De siste årene har hun utviklet sin egen type festdrakt. Drakten er basert på bunadstradisjonen, men mer moderne og uten geografisk tilhørighet.

Tørkehuset

Det gamle tørkehuset, som sto der familiens hus nå er bygget, tilhørte Haslum gård, hvor det blant annet ble etablert hermetikkfabrikk på slutten av 1800-tallet.

Her ble det hermetisert frukt fra den store hagen hvor det fantes både epler, plommer, kirsebær og pærer, og hit skal Roald Amundsen ha kommet roende over fra Svartskog for å hamstre hermetikk til sine ekspedisjoner.

Tørkehuset ved stranden var innredet med dampkjele og tørkeovner.

Storkontrakt for Sørkomp

Sørkomp har blitt tildelt kontrakt av BP for levering av kompositt-bunnfundamentsstrukturer til Shah Deniz 2-prosjektet i Kaspihavet.

Kontrakten som har en verdi på om lag 156 millioner kroner, strekker seg fra 2015 til 2017.

– Vi setter stor pris på den tillitten BP, som en av verdens ledende energiselskaper, viser oss i tildelingen av denne kontrakten, sier Jon Inge Brattekaas, administrerende direktør i Sørkomp.

Har blitt en av de mest populære gatene i Oslo Torggt

De siste årene er gaten blitt bygd om, nye gatelys er installert og en rik flora av utesteder og restauranter har dukket opp. Og flere er på vei.

- Vi etablerte oss her fordi vi hadde tro på gaten, sier Patrick Jensen (35), som sammen med tre andre eier burgersuksessen Munchies. Han har tidligere vært involvert i utestedet Turkish delight, som nå er blitt pølse- og utestedet Torggata Kennelklubb.

orggata har nylagt brostein, kombinert sykkel- og gågate etter nederlandsk modell og nesten ingen biler. Flere restauranter og utesteder har åpnet de siste årene. Noen har vært der lenger.

Torggata, fra Youngstorget og frem til Hausmanns gate, er blitt mer enn en gate man haster gjennom eller unngår. Det er blitt en gate som er verdt å besøke.

Utestedet Crowbar, også kjent som «Kråka», åpnet dørene i desember 2011.

- Det var ikke slik at folk kom med en gang, det tok litt tid. Men den gang var ikke Torggata et sted man ville dra ut, sier Brendon Arneill (26), daglig leder i Crowbar. Det er tidlig tirsdag kveld, men allerede god stemning i lokalene.

Utestedet har svært mange ølsorter å velge mellom, brygger sitt eget og har en luke i andre etasje som serverer en moderne variant av kebab - og helstekt pattegris.

Arneill peker på gatelysene som nettopp er blitt bedre. De kan ha bidratt til at man får færre tilbud om å kjøpe narkotika i gaten enn tidligere, mener han.

Pizza, pølse og burger

Crowbar og Munchies etablerte seg her fordi de hadde tro på gaten. Trafikken mellom Grünerløkka og Youngstorget gjør det helt naturlig at utestedene og restaurantene dukker opp.

- Det er mange som forsøker å etablere seg. Men man må ha et tydelig konsept som skiller seg ut, mener Arneill.

- For noen år siden var ikke mye av potensialet i denne gaten tatt i bruk. Det er en naturlig binding mellom Youngstorget og Grünerløkka. Det var et tomrom vi ønsket å skape noe i, sier Jensen i Munchies.

Nylig åpnet Jensen og de andre pizzastedet «Capish?», og de er nå tungt inne med pølse, pizza og hamburger i gaten. Tomrommet er i ferd med å bli fylt opp.

- Utviklingen er absolutt positiv. Det er viktig at gode aktører kommer inn nå. Jeg tror Torggata er en betydningsfull gate i Oslo om ti år.

Peru i vinden

Flere nye steder er på vei. Sist ut blir peruansk mat og disco og en ny cocktailbar.

- I midten av november åpner vi Piscoteket i de gamle lokalene til Luna Park. Det blir en peruansk restaurant med egen piscobar og klubb. Altså like mye restaurant som et sosialt samlingssted. Det blir fokus på ceviche og pisco, det latinamerikanske brennevinet som er best fra Peru, sier Gaute Drevdal, en av personene bak Piscoteket.

- Vi er så heldige å ha fått inn en ung, peruansk kokkestjerne, Jaime Pesaque, som i dag driver restauranter i Lima, Hongkong og New York. Tanken er å bli en del av den peruanske matrevolusjonen som skjer akkurat nå. Det blir spennende å se hva Jaime klarer å få til med norsk fisk, fortsetter han.

- Vi er veldig entusiastiske og ydmyke over å skulle åpne opp et spisested mellom så bra steder som Lokk og Arakataka. Hvis man ikke får bord på Lokk, skal vi være et fullverdig alternativ.

- Jeg tror at det offentlige ennå ikke har skjønt kraften i små nattklubber og barer. Bare se på Turkish Delight som har vært drivkraften til at folk har fått øynene opp for gaten. Den har betydd det samme som Fru Hagen, som i sin tid satte i gang maskinene på Løkka. Området er jo også i nærheten av Youngstorget og Løkka, med mange små, fine sidegater. Det er spennende å være med på, forteller Drevdal.

Ikke helt ferdig allikevel

For noen uker etter at gaten offisielt ble gjenåpnet og gravearbeidene avsluttet, er rundt 200 kvadratmeter i ferd med å graves opp igjen. Årsaken er en forsinket leveranse av brostein.

- Entreprenøren manglet riktig type smågatestein på grunn av en feillevering. Dette ble oppdaget så sent at åpningen ikke kunne utsettes, skriver pressekontakt Odd Bratteberg i Bymiljøetaten i en e-post til Osloby.

For å rekke å bli ferdig i tide til åpningen ble en strekning på rundt 40 meter asfaltert. Det er denne som nå graves opp igjen. Kommunen trenger imidlertid ikke å betale.

- Kostnadene blir dekket av entreprenøren og asfalten går til gjenbruk, skriver Bratteberg.

Denne modellen bruker 0,1 liter per million!

Kampen om å få ned forbruket, og dermed CO2-utslippet, vil ingen ende ta. Alle er enig om at dette er et av hovedfokusene for alle fremtidens biler. 

Nå har Renault laget prototypen Eolab, som kun er laget med tanke på de to parameterne forbruk og CO2-utslipp. 

Og resultatet er oppsiktsvekkende: Renault oppgir et forbruk på 0,1 liter på mila, noe som gir et utslipp på 22 gram CO2 per kilometer

Hvordan får de det til?

Renault har i stor grad fokusert på tre områder for å få forbruket så lavt. 

Det aller viktigste er naturlig nok å få redusert vekten. På dette området har Renault valgt å ta i bruk en miks av forskjellige materialer, deriblant karbon, aluminium, stål og magnesium. Dette høres ikke nødvendigvis billig ut, men det virker å være svært effektivt. 

Blant annet er det brukt magnesium i taket, som dermed har en egenvekt på bare fire kilo. Hele «kroppen» veier forøvrig bare 400 kilo, også det en prestasjon. 

Et annet viktig område er luftmotstanden. Formen på bilen er derfor ikke ulik mye annet vi har sett som har fokus på det samme. 

Den berømte dråpeformen ser altså fortsatt ut til å være blant de mest effektive når det kommer til det å gjøre minst ut av seg i forhold til nettopp luftmotstanden. 

Det tredje fokusområdet er mer effektiv hybriddrift, men noen detaljer der har vi enda ikke fått. Vi forventer imidlertid å høre mer på den kommende bilutstillingen i Paris når det gjelder dette punktet.

Tøffe mål

Hele meningen med Eolab er å være Renaults bidrag i et fransk prosjekt som sier «Et forbruk på bare 0,2 l/mil for alle». Selv om denne prototypen klarer målsetningen ganger to, så er selv Renault realistiske.

Med denne har de utviklet teknologier som gjør at de i løpet av 2020 skal lansere en bil som har et forbruk på de nevnte 0,2 liter per mil. 

For å få til dette har Renault lagt seg i selen sammen med andre franske underleverandører. Deriblant leverandører av glass, seteleverandører, dekkprodusenter og andre som har komponenter som påvirker forbruket direkte, eller indirekte gjennom blant annet vekt. 

Totalt sett skal rundt hundre forskjellige teknologier vurdert for denne og fremtidige Renaulter. 

Få opplysninger

Det er derimot ikke mye vi får vite når det gjelder drivlinjen i Eolab, annet enn at det er en Z.E. Hybrid. Den får vi antagelig vite mer om når Renault skal vise frem bilen på bilmessen i Paris i oktober.

Renault velger likevel å fortelle at bilen i prinsippet skal holde for de som daglig kjører turer opp til seks mil, og i hastigheter som ligger under 120 km/t. 

Dette tyder igjen på at Eolab kan være en firehjuls utgave, og mer billignende versjon, av det Toyota kaller i-Road. Av andre slike doninger finner vi Renault Twizy, Opels 1-Euro-bil, VW XL-1, Audi Urban Concept, og andre slike sparemaskiner.

Storbritannia vil aldri bli den samme igjen

GLASGOW (Dagbladet): Skottene har sagt nei til uavhengighet. Nei-sida, som ønsket å fortsette som før, vant med 55 mot 45 prosent.

Men skottene kan vente seg økt selvstyre. 
Da ja-sida, som har kjempet for uavhengighet, for første gang var foran på en meningsmåling gikk Gordon Brown, skotte og tidligere statsminister, ut og lovet økt selvstyre. David Cameron, den sittende statsministeren, visestatsminister Nick Clegg og Labour-leder Ed Miliband fulgte senere opp med en konkretisering av løftene på forsida av tabloidavisa Daily Record. 

- Forandret for alltid

Hva løftene vil innebære i praksis, er uklart.

- Det er egentlig begrenset hva de kan love sånn på strak arm. De er avhengig av partiprogram, forhandlinger i parlamentet og det kommende valget, sier Øivind Bratberg, Storbritannia-ekspert og forsker ved Universitetet i Oslo. Dagbladet snakket med ham i går, før valgresultatet var klart.

- De kan ha fagre intensjoner, men løftene som er gitt har egentlig ingen juridisk bindende kraft. Det er ikke uten grunn at mange skotter sier «dette har vi hørt før», sier Bratberg.
Han sier løftene kom ut av det blå. 

- Det var en brå vending. Hvis de skulle vært virkelig troverdige, skulle de vært lagt fram i detalj for lenge siden, sier Bratberg.

- Men de skjønte vel i London at de måtte redde det som reddes kunne. Det er en spesiell situasjon, sier han.

- Må skje raskt

Skottenes førsteminister Alex Salmond gikk på talerstolen i Edinburgh kl. 06.15 lokal tid. Han sa da at han regnet med at løftene om økt selvstyre ville holdes, og at det må skje raskt.

David Cameron svarte med å love å holde løftene om større bestemmelsesrett i skottenes eget parlament og det skal være enighet om en lovendring i november som etter planen skal tre i kraft fra januar. Samtidig som Skottland skal få større bestemmelsesrett i eget parlament, må dette også gjelde for Wales og Nord-Irland, mener statsministeren. Han sa også at muligheter for økt regionalt engelsk selvstyre må utredes.

Forandringene som spesielt pekes på er større bestemmelsesrett over skatt- og trygdeytelser, men også muligens områder innenfor helse og utdanning kan bli bestemt mer lokalt enn fra London

Drop ledere Oslo Road etterforskning - virker det som politiet saken er "svært komplisert"

I dette tilfellet var det omfattende og kompliserte forhold, og mange involverte personer. Dette tilsa en henleggelse, sier påtaleavsnittsleder Anne Karin Blanck i Oslo-politiet.

I desember 2012 gikk det kommunale aksjeselskapet Oslo Vei konkurs, etter at kommunen nektet å skyte inn over 100 millioner kroner i en redningspakke til selskapet.

Samtidig offentliggjorde næringsbyråd Hallstein Bjercke (V) at det var grunnlag for mistanke om misligheter blant ledelsen i selskapet. I mars anmeldte kommunen sentrale personer i og rundt Oslo Vei for økonomisk utroskap og brudd på aksjeloven.

- Ville tatt flere år

Nå har politiet valgt å henlegge saken uten etterforskning. Årsaken: Saken ville tatt for mye ressurser å etterforske.

- Vi konstaterte tidlig at dette var et veldig komplekst bilde, og jeg er redd for at vi hadde brukt flere år for å komme i mål med en slik etterforskning. Dette må veies opp for sannsynligheten for å kunne reise tiltale og få en dom, sier påtaleleder Anne Karin Blanck, påtaleavsnittsleder i Finans- og miljøkrimseksjonen i Oslo politidistrikt.

Hun forteller at det i denne saken ikke ble foretatt noe etterforskning utover en gjennomgang av anmeldelsen før saken ble besluttet henlagt.

Grunnlaget for anmeldelsen skal i stor grad være granskningsrapporten til konkursboet. Den konkluderer med atsentrale ansatte har beriket seg personlig på bekostning av Oslo Vei . Lokalene Oslo Vei leide, var eid av blant annet styreleder Jan Erik Holmberg og anleggsdirektør Georg Øksnes. Sistnevnte hadde også ansvar for å forvalte leieforholdet på vegne av Oslo Vei.

- Skylder 50 millioner

Tidligere administrerende direktør Arnt Olav Rønning, Øksnes og Holmberg skylder ifølge boet rundt 50 millioner kroner som følge av at de har tappet selskapet i tiden før konkursen, eller medvirket til dette.

- Slik disse sakene står nå, er vi i rettstvister både med kommunen og med disse tidligere lederne. Derfor kan jeg ikke kommentere nærmere på spørsmål rundt dette, sier Stine Snertingdalen i Kvale advokatfirma, som styrer konkursboet etter Oslo Vei.

Konkursboet har også tidligere innlevert en rapport til politiet om forholdene. Også denne er blitt henlagt av politiet.

- Jeg har ingenting å frykte

Tidligere styreleder Jan Erik Holmberg var ikke klar over at kommunen i det hele tatt hadde anmeldt forholdene i Oslo Vei.

- Jeg oppfatter dette som nok et forsøk på å flytte oppmerksomheten i saken. Oslo Vei gikk konkurs på grunn av byrådens beslutninger. Jeg vet hva jeg har gjort, og har ingenting å frykte, sier Holmberg.

Næringsbyråd Hallstein Bjercke (V) avviser at mislighetsmistankene er et forsøk på å flytte fokus.

- Jeg har informert bystyret om dette fordi jeg mente det var relevant for saken. Det var et varsel man foreløpig ikke er kommet til bunns i, men inngikk i grunnlaget for at vi avsatte ham som styreleder, sier Bjercke.

Aftenposten vet at det internt i kommunen er misnøye med at politiet har henlagt det som anses som en viktig og stor økonomisk sak.

- Henlegger mange alvorlige saker

- Vi konstaterer at anmeldelsen er henlagt, og tar det til etterretning, sier næringsbyråd Hallstein Bjercke (V), som imidlertid påpeker at saken kan endre seg etter rettsforhandlingene.

Blanck understreker at henleggelsen ikke betyr at politiet vurderer saken som lite alvorlig.

- Vi henlegger dessverre mange alvorlige og omfattende saker på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. Vi må prioritere meget strengt hvilke saker vi kan forfølge. I dette tilfellet var det omfattende og kompliserte forhold, og mange involverte personer. Dette tilsa en henleggelse, sier Blanck.

Solskjær var naiv og uforberedt

Jeg synes Solskjær gikk inn i jobben veldig uforberedt. Solskjær beviste at han ikke hadde forutsetninger for å forstå overgangsmarkedet. Det ble på en måte hans bane, sier tidligere Monaco-direktør Tor-Kristian Karlsen til Dagbladet.

Karlsen jobber nå som rådgiver for flere internasjonale toppklubber, fra sin base i England. Han er ikke i tvil om hvorfor Solskjærs Cardiff-opphold endte i en sportslig katastrofe - bare åtte og en halv måned etter at han ble ansatt.

- Det som ble avgjørende, var kjøpene Solskjær gjorde i januar. De tidlige disposisjonene. Resten ble en direkte konsekvens av dét. Han tok over et lag som var på vei mot nedrykksstriden i Premier League. Da burde han hatt en klar plan for hvordan de skulle redde plassen. I stedet startet han å prate om et treårsperspektiv. Det var feil.

Mislykket kjøpefest

Med den malaysiske milliardæren Vincent Tan i ryggen, hadde Solskjær mulighet til å forsterke laget gjennom kloke signeringer. I januar-vinduet hentet Solskjær sju nye spillere til Wales. Kun én av de, Mats Møller Dæhli, slo til. Fabio, Wilfried Zaha, Juan Cala, Kenwyne Jones, Magnus Wolff Eikrem og Jo Inge Berget floppet mer eller mindre alle sammen.

- Det virket som Solskjær tilnærmet seg overgangsmarkedet på en veldig tilfeldig måte. Å hente inn tre nordmenn var ikke løsningen på situasjonen Cardiff var i. For alt er situasjonsbetinget, sier Karlsen, som samtidig understreker at Møller Dæhli er et kjøp Cardiff skal være stolte av, men at supertalentet ikke kunne redde klubben alene.

- Hva burde Solskjær gjort annerledes?

- Jeg mener han burde forberedt seg bedre. Det må man kunne forvente. Når du ikke klarer å behandle spillerlogistikken på en bedre måte, så gikk det som det måtte gå. Norske trenere har vært naive som har trodd at de kunne hente spillere fra eget land. Det kan du gjøre hvis du har trent et lag i Frankrike eller Spania, for da holder de Premier League-nivå. Det gjør ikke spillere fra Norge, sier Karlsen.

Ventetiden

Det var lite Solskjær kunne gjøre med feilgrepene i går. Selv om kristiansunderen startet dagen som Cardiff-manager, var nyheten om hans nært forestående avskjed en dårlig skjult sannhet. Da Møller Dæhli, Eikrem og de andre spillerne startet treningen på det nydelige anlegget like utenfor byen, ble mistankene ytterligere forsterket: For Solskjær var ikke å se noe sted.

Arbeidsløs

Da formiddag ble til ettermiddag, begynte Cardiff-gutta å rulle ut porten i digre luksusbiler - en etter en. Men den viktigste skikkelsen manglet - da også. Sjefen på treningsfeltet i Vale of Glamorgan manglet. Norges levende fotballegende manglet. Klokken 13.00 kom det derfor ikke som noen overraskelse da avgangen hans ble annonsert. Etter 259 dager i Wales, er Solskjær arbeidsløs for første gang i sitt liv.

- Vi hadde forskjellig filosofi om hvordan klubben skulle ledes. Det fikk meg til å tre til side, slik at klubben kan fortsette i den retning Vincent ønsker, uttalte Solskjær i en pressemelding fra Cardiff.

I dag møter han pressen i den walisiske hovedstaden. Der vil han måtte svare på tre sentrale spørsmål: Er det hold i ryktene som sier at Solskjær var frustrert og ønsket å si opp jobben sin allerede i sommer? Gikk han egentlig av fri vilje, eller fikk han sparken? Og hva gjør han, kona Silje og de tre barna nå? Det er jo bare et par uker siden de begynte på den nye skolen i Cardiff.